Hopp til hovedinnholdet

Ny retningslinje: Flere bør få de sterkeste medisinene

Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for MS, professor Lars Bø, mener den nye retningslinjen - når den følges - vil gi økt bruk av de mest effektive bremsemedisinene. (Foto: Olav Førde)

Den nye retningslinjen for MS anbefaler kortere vei til mer effektiv behandling. På tide, mener norsk nevrolog. 

Den nye retningslinjen for diagnostikk og behandling av MS er publisert på Helsedirektoratets hjemmesider. Nå anbefales en mer offensiv holdning til bruk av de mest effektive bremsemedisinene. Det innebærer at en større gruppe pasienter kan starte direkte på den mest effektive behandlingen.

    

Ikke lenger første- og andrelinje

Tidligere har retningslinjen operert med første-, andre- og tredjelinjebehandling. I førstelinjebehandlingen inngikk de minst effektive medisinene, mens de mest effektive var i andrelinjebehandlingen. Tredjelinjen omfattet såkalt utprøvende behandling, for eksempel autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) og rituximab.

Det har vært vanlig å starte med de minst effektive, for så å gå over til de mer effektive når det ble oppdaget ny utvikling i sykdommen. Begrunnelsen har vært at de minst effektive (førstelinjemedikamentene) har færre potensielt alvorlige bivirkninger enn de mest effektive.

     

Aktiv og høyaktiv sykdom

Den nye retningslinjen bruker ikke lenger begreper som første- og andrelinjebehandling. Man skiller i stedet mellom aktiv sykdom og høyaktiv sykdom.

Personer med aktiv sykdom har hatt ett attakk de senere år. Eller det har vært påvist ny(e) lesjon(er) ved MR-undersøkelse de senere år.

Ved høyaktiv sykdom foreligger det ett eller flere attakk siste år, samt en eller flere faktorer som kan indikere dårligere prognose. Slike faktorer kan være lav alder ved debut, frekvens eller alvorlighet av attakk, restsymptomer etter attakk, og omfang av funn ved MR.

Ved høyaktiv sykdom bør de mest effektive medisinene brukes.

         

Bø: - Absolutt på tide

Dette betyr at flere MS-pasienter enn i dag bør gå rett på de mest effektive bremsemedisinene, mener leder i Nasjonal kompetansetjeneste for MS, nevrolog og professor Lars Bø. Han har merket en holdningsendring blant nevrologer i Norge og i andre land de senere
årene.

- Vi har blitt mer bevisst på alvoret i sykdommen. Mange ser så friske ut når de får diagnosen, men over lang tid ser vi hvor mye livskvalitet sykdommen tar.

Forebyggende behandling gjør mer enn å redusere antall attakk. Forskning viser at bremsemedisinene utsetter utvikling av invaliditet, opplyser han.

- Det gjelder å dempe betennelsen tidlig. Effektiv behandling tidligst mulig gir minst mulig invaliditetsutvikling.

- En stor del av dem vi starter behandling på i dag har høyaktiv sykdom. Det betyr at flere bør få de mest effektive medisinene tidlig. Den nye retningslinjen innebærer en vesentlig forandring i behandlingen av MS-pasienter, en forandring som absolutt er på tide, sier Bø.

        

Dyrere på kort sikt

De mest effektive medisinene er betydelig dyrere enn de minst effektive. Ser du problemer for avdelingene når bruken av de dyreste medisinene øker?

- Det kan føre til økte kostnader på kort sikt, men på lang sikt vil en eventuell bedre behandlingseffekt kunne gi lavere kostnader for den enkelte, for helsevesenet, og for samfunnet, sier Bø.

      

Skal være med og bestemme

Retningslinjen slår fast at ved oppstart og endring av behandling skal pasienten være med på å bestemme. Ved valg av behandling skal det tas hensyn til «pasientens verdier og preferanser», heter det.

Retningslinjen sier også at utprøvende behandling som hovedregel skal tilbys gjennom kliniske forskningsstudier. Autolog stamcelletransplantasjon regnes som utprøvende behandling fordi det i dag ikke foreligger tilstrekkelig effekt- og sikkerhetsdokumentasjon.

Legemidler utenfor godkjent indikasjon (engelsk: off label) kan i særlige tilfeller være aktuelt å prøve ved behandling av MS. Rituximab er et eksempel på et slikt legemiddel hvor det foreligger noe dokumentasjon.

12 bremsemedisiner ved aktiv MS

Medisiner som reduserer attakkhyppigheten med 30 til 50 prosent: 

Extavia, sprøyte

Betaferon, sprøyte

Rebif, sprøyte

Avonex, sprøyte 

Plegridy, sprøyte

Copaxone/Copemyl, sprøyte

Zinbryta, sprøyte*

Aubagio, tablett

Tecfidera, tablett

    

*Bruk av Zinbryta innskrenkes midlertidig

     

Medisiner som reduserer attakkhyppigheten med 55 til 70 prosent

Tysabri, infusjon

Gilenya, tablett

Lemtrada, infusjon

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.