Hopp til hovedinnholdet

Gå for MS 29. august

29. august er det nasjonal MS-dag og vi oppfordrer alle ut å gå denne dagen. Cathrine Bergan er en av dem som skal delta. Les hennes utrolige historie her. 

I juli 2020 er det ett år siden Cathrine Bergan gjennomførte sin første fektetrening. Det skulle ikke mer til før hun var hektet. Nå står Paralympics 2024 for tur. Men historien til den energiske 29 åringen starter lenge før dette.

Tekst: Emilie Joner, content writer i Merck

Cathrine har alltid vært aktiv. Da hun var yngre spilte hun både fotball og håndball. Senere ble hun også dommer innen begge grenene. I 2012 startet Cathrine sin sykepleierutdanning. Omtrent samtidig opplever hun problemer med blære, og noen måneder senere sprer en nummenhet seg gjennom høyre ben.  

-          Den rare prikkende følelsen i benet forsvant mellom hver gang den dukket opp, og dermed tenkte

jeg ikke særlig mye over det. Jeg kjørte på med skole og fotball som vanlig, forteller hun.   -  I ettertid har det falt meg inn at dette kanskje var det første attakket jeg hadde.

Attakk triggeren

Påsken 2016 dro Cathrine med en vennegjeng til Norefjell for å stå på ski. Selve ulykken husker hun ingen ting fra. Da hun våknet var hun blitt fraktet med helikopter til Ullevål sykehus. Den merkelige følelsen i høyre ben var tilbake, men denne gangen ble den værende. Det ble vanskelig å gå. Hun prøvde seg med både krykker og rullator, men følelsen i benet forsvant mer og mer. Rullestol ble eneste utvei. I tiden som kom ballet det på seg med nye utfordringer.

Omtrent ett år etter begynner prikkingen og nummenheten også i venstre ben. Det tar ikke lang tid før Cathrine hverken har funksjon eller følelse i noen av bena sine.

Videre dovner hånda bort. Det starter med de tre ytterste fingrene. Hun forteller at det føltes som om de hadde sovnet. Etter to uker hadde det utviklet seg til stråling som startet helt fra nakken og strakte seg ut i fingertuppene. Cathrine har opplevd svært avvikende symptomer, noe som har gjort det vanskelig å stille en diagnose. I mange år har 29-åringen fått høre at legene ikke finner noen grunn til plagene hennes.

- Å stadig få høre at årsaken mest sannsynlig “sitter mellom ørene” er en tung beskjed å få når man kjenner på kroppen at noe ikke stemmer, forklarer Cathrine.

Et vendepunkt

Den 31. oktober 2017, klokken 12.05 ble derfor et lyspunkt i Cathrines liv. Legen ved Drammen Sykehus hadde fått testsvarene fra utredningen – Cathrine har MS. Det første hun kjente på da hun fikk beskjeden var et snev av lettelse fordi hun nå visste hva hun hadde å forholde seg til.

- Uten en diagnose hadde jeg heller ikke rett til hjelpemidler som kunne gjort en stor forskjell i hverdagen min, forteller hun.

Starten på parafektingen

Etter at MS-diagnosen var stilt, meldte Cathrine seg inn i Norges Handikapforbund. Hun fikk plass i styret og var svært aktiv i tiden som fulgte. I 2019 kontaktes hun i den forbindelse av Dan, hennes nåværende fektetrener. Han ønsket å starte et prosjekt for å få i gang parafekting i Norge. Rekrutteringsforsøk ble satt i gang via Norges Handikapforbunds facebook-side. I mellomtiden ble Cathrine nysgjerrig på å prøve dette selv. 

- Jeg bestemte meg for å delta på en fektetrening for å se hva det hele gikk ut på. Det skulle ikke mer til før jeg var hektet. Med min bakgrunn som keeper har jeg grunnleggende styrke i armene. I tillegg er håndtering av rullestolen mye mer krevende enn mange tror, og har resultert i både styrke og god presisjon.

Den ferske fekteren hadde ikke gjennomført mer enn fire treninger før det kom en mail fra International Wheelchair & Amputee Sports Federation (IWAS), om en turnering i Estland.

- Turneringen gikk helt ok, men bedre enn forventet ifølge Dan, treneren min. Jeg klarte til og med å slå min russiske motstander, noe som var til stor glede for meg. Jeg hadde tross alt bare fektet i tre måneder. Det var definitivt turneringen i Estland som trigget min elsk for fekting, og drømmen om å bli Norges første parafekter i OL ble skapt, forteller en ivrig Cathrine og fortsetter:

- Jeg har også et sterkt ønske om å rekruttere flere fektere. Det ville være artig å klare å skape et større parafekter-miljø her i Norge! 

Aktiv med MS

Cathrine har alltid hatt en forkjærlighet for aktivitet og idrett. Da hun hørte om Aktiv med MS var hun ikke i tvil om at hun ønsket å bidra.

- Fokuset på å inspirere MS-pasienter og pårørende til aktivitet, uansett form, er et supert initiativ. Jeg har alltid vært opptatt av å se mulighetene fremfor begrensningene, og Aktiv med MS legger til rette for et hav av muligheter både fysisk og sosialt. Selv skal jeg delta på «Gå for MS» lørdag den 29. august - til tross for at jeg ikke kan gå rent fysisk, men arrangementet er tilrettelagt for alle så det blir ikke et problem. Jeg får heller «rulle» for MS, sier Cathrine med et smil om munnen og påpeker at det er viktig med litt galgenhumor.      

I etterkant av MS-diagnosen har hun opplevd at folk synes synd på henne. Cathrine mener det å bli stakkarsliggjort sjeldent har gjort noen godt.

- Jeg har det veldig bra og nyter livet mitt. Jeg er fremdeles det samme mennesket som elsker å være aktiv og sosial. Det tar bare litt tid å bli kjent med MS-sykdommen og hvordan kroppen reagerer. For meg har fatigue vært en utfordring å skulle ta hensyn til, forteller hun.

Hva bringer fremtiden?

Sykepleierdrømmen er ikke lagt på hylla. Cathrine ønsker fremdeles å fullføre studiet og forhåpentligvis få mulighet til å utøve yrket sitt. 

- Jeg tror det vil være en stor fordel at jeg har erfaring fra begge sider – både som sykepleier og pasient. Jeg mener det kan gi meg et helt unikt grunnlag til å møte de ulike situasjonene en sykepleier støter på. Jeg holder så klart også fast på drømmen om å bli den første parafekteren som representerer Norge i OL 2024, avslutter den smørblide 29-åringen. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.