Hopp til hovedinnholdet

Svensk nevrolog til MS-rapporten: HSCT kan kurere MS

Årets MS-rapport er ute. Les om stamcelle-transplantasjon og den nyeste bremsemedisinen. Hva gir best effekt?

Stamcelletransplantasjon (HSCT) ved MS sammenlignes gjerne med Lemtrada, som regnes som den mest effektive av bremsemedisinene. Nevrolog og overlege ved Akademiska universitetssjukhuset i Uppsala, Joachim Burman (bildet), mener HSCT er en mer effektiv behandling.

Nevrolog og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus, Elisabeth Gulowsen Celius, mener Lemtrada er et bedre og tryggere alternativ.

- HSCT er potensielt helbredende

- Ni av ti får ikke flere attakk og 68 prosent er helt uten sykdomsaktivitet. Dette er en potensielt helbredende MS-behandling!

Det sier Joachim Burman, til MS-rapporten. Han har ledet en studie i Sverige der 48 MS-pasienter er fulgt gjennomsnittlig i fire år etter en beinmargstransplantasjon (HSCT). 83 prosent av pasientene i studien hadde attakkvis MS (RRMS).

Resultatene viser at 87 prosent nå er uten attakker, 85 prosent er uten nye flekker på MR og 77 prosent har ikke hatt økende invaliditet.

-  Slår man dette sammen, ser vi at 68 prosent er helt uten sykdomsaktivitet, sier Burman.

-  En av pasientene har ikke hatt symptomer på 10 år. Ingen annen MS-behandling har så god effekt på attakkvis MS.

Gjenstår å bevise

Men det gjenstår å bevise effekten i en større fase III-studie. En slik studie er i gang, den såkalte MIST-studien (Multiple Sclerosis International Stem Cell Transplant Trial), ledet av dr. Richard Burt i Chicago. Her blir HSCT for attakkvis MS sammenlignet med Tysabri, en av de mest effektive bremsemedisinene.

Burman rekrutterer MS-pasienter til studien, men ytterligere 30-40 pasienter må inn før den blir stor nok. Av logistiske årsaker kan han ikke ta inn norske pasienter. Resultater fra studien kan tidligst ventes om fire år.

Noe over 70 personer har fått HSCT i Sverige siden 2004, om lag 20 av dem det siste året. Burman ønsker å behandle flere.

- For en tredjedel av de som får MS i dag, vil HSCT være den beste behandlingen, sier han.

I Sverige vil det si rundt 300 personer, i Norge om lag halvparten.  Så mange er det ikke mulig å behandle i dag, mener Burman. Han vil øke antallet langsomt, og kanskje behandle 30 neste år og 40 i 2016.

I Norge er totalt tre pasienter behandlet, alle på Haukeland universitetssykehus.

Virker best mot attakkvis MS

HSCT virker best mot attakkvis MS. Resultatene er ikke så gode for primær eller sekundær progressiv MS. Her fortsetter utviklingen av invaliditet for flertallet av pasientene. Behandlingen stopper betennelsen som er til stede ved attakkvis MS.

Ved progressiv MS er det andre, ennå ukjente mekanismer som driver sykdomsutviklingen, opplyser Burman.

De svenske retningslinjene angir at HSCT kan brukes mot aggressiv, attakkvis MS som ikke kan kontrolleres med godkjente bremsemedisiner.

Frykt for dødsfall

En årsak til at HSCT ikke er mer utbredt, er frykten for dødsfall under behandlingen. Når immunforsvaret ligger nede etter cellegiftbehandlingen, blir pasienten isolert i sju til 10 dager for å redusere risikoen for infeksjoner.

Det er risiko for komplikasjoner ved alle MS-behandlinger, mener Burman. Ved HSCT kan komplikasjonene komme umiddelbart, ved annen MS-behandling kan de ligge lenger fram i tid.

Lav risiko

Av de om lag 70 som har fått HSCT i Sverige er ingen døde. Bivirkningene har vært små og enkle å behandle. Åtte har fått helvetesild (herpes zoster) og fire har fått stoffskiftesykdom.

- Risikoen finnes, men den er betydelig lavere i dag med bedre tilpasset cellegiftbehandling enn for 10-15 år siden, sier Burman.

I Uppsala bruker man nå lavdose-behandling (cyklofosfamid), som bare slår ut deler av immunsystemet. Dette reduserer dødsrisikoen ytterligere, opplyser Burman, som anslår risikoen til å ligge under en halv prosent.

Har dere ikke for små tall i Sverige til å uttale dere sikkert om risiko og effekt?

- Tallene er små, og holder vi på lenge nok, vil det komme dødsfall. Men denne behandlingen er ikke mer risikabel enn de nyeste, godkjente MS-medisinene, sier Burman.

Burman: HSCT Bedre enn Lemtrada

- Våre resultater viser at HSCT er en mer effektiv behandling enn Lemtrada, sier Burman.

Mens HSCT i den svenske studien viser sykdomsfrihet for 68 prosent av pasientene, viser Lemtrada sykdomsfrihet for 39 prosent (CARE MS1-studien) og 32 prosent (CARE MS2-studien) to år etter første behandling.

I år tre steg disse tallene til henholdsvis 64 og 55 prosent (prof. Havrdova, ECTRIMS, Boston)

For Lemtrada lå attakkraten på  0,14 og 0,23 i de to studiene, mens den lå på 0,03 for HSCT i den svenske studien.

Burman trekker også fram en studie i USA (Burt) som skal publiseres om kort tid. Den omfatter 150 personer som har fått HSCT med lave doser cellegift (cyklofosfamid). Foreløpige resultater viser at 80 prosent er attakkfrie. Det har ikke vært dødsfall i denne studien.

Celius: - Lemtrada bedre enn HSCT

Nevrolog og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus, Elisabeth Gulowsen Celius, mener at effekten ved Lemtrada er mer langvarig enn ved HSCT.  Hun sier også at mange vil mene at svenskene har hatt ren, skjær flaks som ikke har hatt dødsfall ved denne behandlingen.

Lemtrada, som gis intravenøst i to sykluder med et års mellomrom, har vært beskrevet som en revolusjon innen MS-behandlingen. 65 pasienter i Norge har så langt fått legemiddelet, hvorav flere har hatt betydelig effekt.

God og stabiliserende effekt

- Gjennomgående opplever vi at behandlingen har en veldig tydelig, god og stabiliserende effekt. Det skal understrekes at ett år er kort tid, men vi ser MR-bilder med tilbakegang av lesjoner. Det er noe vi ellers ikke ser, sier Celius til MS-rapporten.

Hun mener Lemtrada er et bedre alternativ enn stamcellebehandling.

- Det er også en tryggere behandling ut fra det vi i dag vet, sier hun.

Lemtrada i førstelinjebehandlingen?

Lemtrada er godkjent som førstelinjebehandling, men er i praksis andrelinjebehandling i Norge. På sikt tror hun Lemtrada vil bli brukt mer i førstelinjebehandlingen, men mener flere studier er nødvendig før man setter i gang med utstrakt bruk tidlig i sykdomsforløpet.

- Min vurderinge er at Lemtrada bør forsøkes først ved svært aktiv eller aggressiv sykdom. Samtidig ønsker jeg at vi har muligheten for HSCT, fordi det alltid vil være noen som av ulike grunner ikke kan behandles med Lemtrada. Vi bør ha alternativet tilgjengelig, mener Celius.

Ett år etter lanseringen (november 2013) har 65 pasienter startet med denne behandlingen. Norge er med det i front i Norden. Celius har så langt behandlet rundt 15 pasienter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Les mer i MS-rapporten 2014

Kort om HSCT ved MS

  • HSCT = Hematopoietisk stamcelletransplantasjon
  • Beinmargen stimuleres til å tømme blodstamceller ut i blodet
  • Blodstamcellene høstes, rensen og fryses ned
  • Immunsystemet slås ut med cellegift
  • Noen sykehus bruker mellomdose-behandling (BEAM), andre gir lavdose-behandling (cyklofosfamid)
  • Pasienten isoleres i 7-10 dager for å hindre infeksjoner
  • Pasienten får blodstamcellene tilbake via blodårene
  • Cellene søker seg til beinmargen der et nytt immunforsvar bygges opp, forhåpentligvis uten den «programmeringsfeilen» som forårsaker MS
  • Nevrologene henviser pasienter, hematologene står for selve behandlingen

Kort om Lemtrada

  • Et såkalt monoklonalt antistoff
  • Gis som infusjonsbehandling i to sykluser, en ved oppstart og en etter 12 måneder.
  • Ytterligere behandling kun til de pasientene som viser tegn til sykdomsaktivitet, definert som klinisk aktivitet eller MR aktivitet.
  • Langtidsdata (CARE MS I og CARE MS II) viser at Lemtrada er en vedvarende effektiv behandling som kan reversere sykdomsprogresjon og redusere tap av hjernevolum.
  • Viktigste bivirkninger er andre autoimmune sykdommer (stoffskiftesykdom) og infeksjoner. Det er ikke observert alvorlige opportunistiske infeksjoner.
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.